2011-02-19 19:32 #0 av: maax

I mange år har vi blitt fortalt at vi bør unngå mettet fett. Ny forskning konkluderer med at det nettopp er mettede fettsyrer som kan være nøkkelen til god helse og sunn livsstil.


Kokosfett er en vegetabilsk kilde til mettede fettsyrer. En amerikansk studie (Portillio og andre, 1998) viste at et kosthold som inneholder kokosfett effektivt reduserte det hvite fettdepotet. En rekke studier har vist at kokosfett har mange positive egenskaper:

-normaliserer kroppens fett
-styrker immunforsvaret og den anti-inflammatoriske evnen motvirker
bakterie-, virus-og soppinfeksjoner
-balanserer insulinutskillelse
-beskytter leveren mot skader av alkohol

Flerumettet eller mettet?

Studier har vist at reduksjon av det skadelige kolesterolet i blodet oppnås etter inntak av flerumettede fettsyrer. Dette ser ut til at dette ikke skjer ved bruk av kokosfett. I følge en finsk studie (Pietienen og andre, 1997) fant man ikke noen sammenheng mellom inntak av mettede fettsyrer og risiko for død av hjerte- og karsykdommer. Indiske forskere har oppdaget (SIRC & Kansra, 1998) at type 2-diabetes har økt bl.a. hos indianstammer når de har gitt opp sine tradisjonelle mettede matfetter (kokosolje og ghee) og gått over til hydrogenert vegetabilsk fett (margariner og mais- og solsikkeolje) som ble lansert som helsefremmende og bra for hjertet og blodårene. Samme forskerne mener at det er på tide å gå tilbake til tradisjonell matlaging med fett som kokosolje. Også professor Stampfer av Harvard University advarer mot bruk av herdet fett, som finnes i de fleste margariner, og mener at vi bør utelukke dem helt fra vårt kosthold.

Laurinsyre - en viktig del av kokosfett

Laurinsyre er den viktigste årsaken til kokosfettet sine mange helseegenskaper. Det har sitt motstykke i morsmelk, hvor det er en like viktig ingrediens. Laurinsyre er et essensielt næringsstoff for både barn og voksne mennesker. Studier har vist at laurinsyre er effektiv mot enkelte virussykdommer som herpes, meslinger og hepatitt C. Laurinsyre har en antibiotisk effekt. Se www.lauric.org.

Helseegenskapene til kokosfett

I normal romtemperatur er kokosfett gråhvitt og fast men når temperaturen stiger til 25-28 grader omdannes det til flytende form. Når man tar fett på fingrene smelter det raskt, brytes ned i kroppen og omdannes til energi. En hovedrolle for antioksidanter er å stoppe og hindre oksidasjon i celler. Kokosfett har denne evnen. Vi trenger mettet fett av god kvalitet for å skape beskyttelse av indre organer, det gir større styrke ved oppbygging av cellemembranene og er en god kilde for produksjon av hormoner og energi. Mangel på mettet fett gjør at de hvite blodlegemene fungerer dårligere.


Problemer med andre vegatabiliske oljer

Alle hydrogenerte oljer (mais- og solsikkeolje, margariner) enten de er mettede eller umettede øker kolesterolet. Det er tilstedeværelsen av transfettsyrer som er årsaken til helseproblemer, fordi de er fettsyrekjeder som ikke har beholdt sin naturlige bygning etter raffineringsprosessen. Mettet fett har en hel familie av forskjellige fettstoffer. Mettet fett består av lange karbonkjeder som har en negativ effekt på kroppen, mens mettet fett med kort- og langkarbonkjeder - som kokosolje - har positiv effekt på kroppen.
Mais- og solsikkeolje forstyrrer insulinproduksjonen, hemmer skjoldbruskkjertelens evne til å produsere de hormonene vi trenger for å brenne fett. Metabolisme bremser ned, slik at fettet blir mer lagret enn brent.

I matlaging

Kokosfett er svært motstandsdyktig mot varme. Smør, olivenolje og andre oljer i herdet fett / transfett tåler kun lav varme - kokosfett tåler 198 grader. Bruk kokosfett for steking av grønnsaker, wok, kjøtt og fisk - tilsett 1 ss i ernæringsmessige drinker og smoothies.

Økologisk kokosolje - morgendagens medisin

Kokosfett med sine utrolige ernæringsmessige og farmakologiske muligheter, har på grunn av devalueringen vært tapt for moderne medisin i flere tiår. Endelig har kokosfett fått den anerkjennelsen den fortjener. Kokosfett har vært brukt i tusenvis av år for å styrke kroppen og motvirke infeksjoner av sopp, bakterier, parasitter og virus, og kan brukes under sårheling og brannskader. Fettet bidrar til å holde bindevevet sterkt og mykt. Fettet er også utmerket egnet til å styrke håret. Varm fettet i vannbad ved hårinnpakking. Kokosfett har små molekyler som gjør at det lett absorberes av huden, og dermed har en mykgjørende effekt. Kokosfettet er flott å bruke som massasjeolje. Det skaper en barriere mot infeksjoner, gjør huden mykere og forebygger rynker og tørr hud. En av de klassiske tegn på aldring er når de brune flekkene (føflekkene) vises på huden, som lipofuscin, resultatet av oksidasjon av umettede fettsyrer av frie radikaler. For å hindre dannelse av lipofuscinpigment og muligens redusere antallet flekker - bruk kokosfett innvendig og utvendig. Selv i eksem og psoriasis har kokosfett vist seg å være svært nyttig.

Daglig dose

En passende terapeutisk dose er 3-4 ss per dag som er tilstrekkelig dose av laurinsyre for å bygge opp immunforsvaret. Energien øker og det blir lettere å håndtere dagens utfodringer. Når du blir vant til det energinivået som kokosfett oppretter, vil du spise mindre sukker og stivelse. Kokosfett holder i ca. 2 år ved romtemperatur - derfor trenger det ikke å oppbevares i kjøleskap.

Den mektige markedsføringsmaskin

Tidligere undersøkelser viste at kokosfett og alt mettet fett var de viktigste årsakene til hjerte- og karsykdommer, på grunn av forhøyet kolesterolnivå i blodet. Falske vitenskapelige studier ble brukt til å overbevise publikum om at mettet fett var usunt. Selve testingen ble ikke gjort på naturlig kokosfett, bare på herdet kokosfett.

Kilde: http://www.coconutresearchcenter.org/