Annons:
Etikettmetabolt-syndrom
Läst 3312 ggr
raphanus
2010-11-20 15:05

Den vesterlandske syken: «Metabolt syndrom»

Bild 1. Klicka för att öppna i full storlek.

Hvor mange har foreløpig hørt tales om metabolt syndrom? Sannsynligvis ikke like mange som kommer til å høre tales om den i fremtiden. Les hva den svenske legen Andreas Eenfeldt skriver.

Tidligere snakket vi mye om risikofaktorer for hjertesykdommer. Sikre slike faktorer er:

  • høyt blodtrykk
  • diabetes
  • overvekt
  • forstyrrelser i blodfettene

og røyking. Dessuten kan psykososial stress være en risikofaktor. Dette er faktisk de seks faktorer som er kjent for å øke risikoen for slike hjertesykdommer som hjerteinfarkt.

Hvordan risikofaktorene henger sammen

Under det seneste tiåret har dog ett fenomen blitt alt klarere når en forsker på dette; disse risikofaktorer er ikke tilfeldig fordelt i befolkningen. Hvis en har en av disse, er risikoen stor at en har flere, og ikke så få har dessverre alle.

Fremfor alt er det fire av disse som svært ofte henger sammen - de fire første i listen. Hvis en  er overvektig er for eksempel  risikoen at en også har høyt blodtrykk mye større. Hvis en har diabetes type II, har en meget ofte forstyrrelser i blodfettene, o.s.v. At disse henger sammen er faktisk så vanlig at det har blitt foreslått att disse fire risikofaktorer (høyt blodtrykk, høyt blodsukker/diabetes, dårlige blodfettsverdier og overvekt) i de fleste tilfeller er forskjellige tegn på samme grunnleggende forstyrrelse/sykdom i kroppen - det som blir kalt «metabolt syndrom».

Hvorfor «den vesterlandske syken»?

Alle disse risikofaktorer har øket kraftig de seneste tiårene etter å ha øket langsommere under en lengre tid.  I vestverden har de nåtildags nådd epidemiske proporsjoner. Med all sannsynlighet kommer de an på noe i den vesterlandske livsstil som kroppen ikke er tilpasset til. I takt med at land som Kina og India begynner å leve som vi, blir disse sykdommer alt vanligere der også. Hva er da årsaken?

Enkelte mener (og jeg tror) at grunnforstyrrelsen ved metabolt syndrom er et for stort inntak av (lettfordøyde) karbohydrater/sukker. Den vesterlandske kost inneholder masser av sukker og hvitt mel, for eksempel, noe som folk under 99,9% av menneskets utvikling har spist kun lite eller ikke i det hele tatt.

Dette gir et høyt opptak av sukker i blodet og grunnet dette dessuten høye nivåer av hormonet insulin. Dette er kroppen sin egen måte å kompensere for alt blodsukker og så langt det lar seg gjøre holde det på normale nivåer. Høye nivåer av insulin kan i sin rekke på lang sikt gi alle mulige forstyrrelser i kroppen, siden det påvirker størsteparten av cellene i kroppen. Dette kan sikkert medvirke til overvekt, høyt blodtrykk og forstyrrelser i blodfettene. Dessuten tror mange att det på lang sikt kan medvirke til at kreft og demens utvikles. Forstørret prostata kan også bli et resultat på lang sikt. Andre sykdommer som er hyppige ved metabolt syndrom er fettlever, galleforstyrrelser, polycystisk eggestokksyndrom og leddgikt.

Så langt som muligt kan altså kroppen kompensere for en stor sukkerbelastning ved hjelp av høyt insulin, slik at blodsukkeret holder seg innenfor normale grenser. En hevet insulinverdi kan dog på lang sikt føre til andre problemer i samsvar med det ovennevnte. Hvis sukkerbelastningen blir for stor eller langvarig kan den overstige kroppen sin evne til å kompensere, hvorved blodsukkeret stiger over normale nivåer, tross at insulinet er høyt. Da er en på god vei å utvikle diabetes type II.

Definisjon av det metabole syndromet

Dette er et relativt nytt forskingsområde, og det finnes flere litt forskjellige definisjoner på hva en må kalle metabolt syndrom. Det går ikke å komme bort fra at en må trekke grensen etter et noe tilfeldig skjønn, siden det sikkert dreier seg om en skala fra frisk til mere og mere metabolt syk. Dette er den hyppigste definisjonen for tiden:

Minst tre av disse fem faktorer:

Midjemål >102 cm (menn) eller >88 cm (kvinnor)
HDL <1,0 (menn) eller <1,3 (kvinner)
Triglycerider >1,7
Blodsukker på fastende mage >6,1
Blodtrykk >130/85 eller behandling med blodtrykksmedisin

En innser nokså kjapt at det ikke er vanskelig å oppfylle disse kriterier. Hvis en har en litt for stor mage og et ikke helt perfekt blodtrykk, trengs kun ennå én faktor - litt dårlige blodfetter eller et noe for høyt blodsukkernivå.

Rundt en tredjedel av alle amerikanere oppfyller disse kriteriene, litt færre blant européere. Dersom en i stedet ser på urbefolkninger som har levt av tradisjonell jeger- og samlerkost, våger jeg å påstå at det hade vært vanskelig å finne et eneste menneske medmetabolt syndrom der.

Hvor farlig er det metabole syndromet?

Som en liten lek med tall kan en kikke på hvor stor risikoøking en får av forskjellige risikofaktorer. Den mest omtalte undersøkelsen når det gjelder dette er INTERHEART - hvor et stort antall personer i verden med og uten hjerteifarkt ble sammenliknet.

Tallene viser hvor mye høyere risiko personene i undersøkelsen hade for hjerteinfarkt med de ulike delene i metabolt syndrom, sammenlignet med en person uten denne faktor:

Diabetes: 3,1 ganger høyere risiko
Høyt blodtrykk: 2,5 ganger høyere risiko
Bukfedme: 2,2 ganger høyere risiko
Dårligt blodfett: 3,9 ganger høyere risiko

Dette er altså risikoøkingen av hver enkelt av disse delene. Som nevnt ovenfor er det dog svært vanlig at en har flere enn én. Hva skjer da hvis en har … alle samtidig?

Hvis en samtidig hadde overvekt, blodfettsforstyrrelser, diabetes og høyt blodtrykk («fullt utviklet» metabolt syndrom), hadde en omtrent 20 ganger større risiko for å få hjerteinfarkt enn en person uten noen av risikofaktorene. Det er en risikoøking med nær 2000%.

Dette kan en sammenligne med sigarettrøyking - der virker hver sigarett å være omtrent like farlig. Hvis en røyker 5-10 sigaretter pr dag dobler en risikoen for hjertesykdom. Tjue sigaretter om dagen gir en firedobbel risiko. Kjederøykere som får i seg to pakker (40 stykker) hver dag, har en åttedoblet risiko. Alt i følge INTERHEART-undersøkelsen. Hvis en går ut fra at hver ny sigarett stadig er like farlig som den forrige, kan en gjøre en interessant sammenligning…

40 sigaretter om dagen øker risikoen 8 ganger. De andre risikofaktorene sammen gir en øking med 20 ganger. (40/8)x20=100. Det vil si:

Et fullt utviklet metabolt syndrom kunne være omtrent like farlig som å røyke 100 sigaretter om dagen!

Hvordan forebygges / behandles metabolt syndrom?

Spør ti leger og du vil sikkert få flere ulike svar. Gå ned i vekt, mosjonér mer, spis bedre, for eksempel. Sikkert tre gode råd. Dessuten anbefaler kanskje en del noe slags medisin. Jeg har selv under de seneste årene lest mye om forskingen på dette området. Etter det stikker jeg gjerne ut haken og gir et eneste råd, som jeg tror kommer til å sees som det absolutt viktigste i fremtiden:

Spis mindre (hurtige) karbohydrater, fremfor alt mindre rent sukker.

Hva er det da som støtter dette tiltak vitenskapelig? Noen eksempler inkluderer at personer som spiser mye hurtige karbohydrater har vist seg å ha en sterkt øket risiko for å utvikle diabetes type II. Her finnes en gjennomgang av 37 undersøkelser på området som påviser lignende, øket risiko ikke kun for diabetes, men også for andre vanlige sykdommer med kobling til til den vesterlandske livsstilen.

Her finnes en liste over undersøkelser av lavkarbokosthold, hvor det virker som at den har gode følger for alle de delene som inngår i det metabole syndromet.

En bra sammenfattende vitenskapelig artikkel er denne fra april 2008: Dietary carbohydrate restriction in type 2 diabetes mellitus and metabolic syndrome: time for a critical appraisal

Artikkelen er hentet fra Andreas Eenfeldt sin nettside.

Annons:
Upp till toppen
Annons: