LCHF

LCHF-metoden for bedre helse og vektkontroll

2010-11-27 01:26 #0 av: raphanus

Dette er den svenske legen Annika Dahlqvist sin sammenfatning av LCHF-metoden.

Innhold
Historikk

Forsking
Kostråd for diabetikere
Folkesykdommene
Industriens okkupasjon av etablissementet
LCHF
Fysiologien til stoffskiftet
Forskjellige typer fett
Essensielle fettsyrer
Margariner
Protein
Karbohydrater
Diabetes type 1
Det metabole syndromet
Diabetes type 2
Overvekt
Tilsetninger
Fysisk trening
Grønnsaker og frukt
Fibrer
Energibalansen
Helsegevinster
Barn

Historikk | [Til toppen ]

Mennesket har levd på jorda i mer enn to millioner år.

I løpet av utviklinga si har mennesket levd som jeger, fisker og samler. Av den tilgjenglige maten foretrakk hun de feiteste bitene. Instinktivt følte hun at det animalske fettet var både næringsrikt og energigivende.

Den primære hypotesen må derfor være at animalsk protein og fett er det beste for oss å spise. Hvis denne hypotesen mot formodning ville være gal, må det til omfattende og relevant forsking for å bevise det.

De karbohydrater en fikk i seg under den tidlige historien, var de i spiselige blad, røtter, nøtter, bær og frukter. Inntaket av disse var sesongsavhengig og utgjorde ikke det viktigste nærings- og energiinntaket.

For omtrent 10.000 år siden begynte mat med høyt innhold av karbohydrater å komme inn i kosten til mennesket: korn, ris og mais. Etter det har vi fått stadig større tilgang på stivelsesrik føde. På 1600-tallet kom poteten. Dette førte ikke til forbedret helse, heller tvert imot.

Under de seneste hundre årene har mange nye fødemidler blitt innført av den ekspanderende matvareindustrien og dette har akselerert de seneste tredve årene. Margariner og omega-6-rike matoljer er de volumsmessig største tilskuddene, og disse har erstatt fremfor alt de animalske fettkildene.
Et interessant tidssamband er at på 30-tallet, når de herdede margarinene var blitt vanlige i kosten til folk, ble den første hjerteinfarkten beskrevet. Det var ikke tidligere blitt beskrevet at noen ble syk og døde i sentral brystsmerte. Det interessante tidsmessige sambandet har hittil ikke gitt opphav til noen forsking, - en har bare gått ut fra at det er det animalske mettede fettet som årsaker hjerteinfarkt, altså det fett som mennesket har spist under hele den tidligere historien sin, uten å rammes av infarkt.

På 50-tallet kom det frem idéer om at det var det animalske mettede fettet som årsaket det økende antallet tilfeller av hjertesykdommer. Ancel Keys i USA er den vitenskapsmann som er blitt mest kjent for å fremføre dette budskapet. Han baserte argumentasjonen sin på epidemiologiske (befolknings-)studier, som så ut til å vise at jo mere fett menneskene spiste i et land, desto flere hjerteinfarkter fikk de. Senere oppviste han statistikk som syntes å vise at det ikke var det totale fettet som var avgjørende, men at flerumettet fett var bedre enn mettet. Keys sine teorier ble spredt til politikere og journalister som mente at budskapet var så viktig at det ikke fantes tid til å få det verifiert i vitenskapelige studier. Politikerne ga kun forskingsstøtte til de vitenskapsmenn, som i forskinga si gikk ut fra at det animalske fettet var farlig. På den måten vokste en forskergruppe frem som var negativt instilt til animalsk fett.
Les mere om dette i Gary Taubes artikler
«Soft Science of Dietary Fat» og «What if It’s All Been a Big Fat Lie?».

Johan Hedbrant som har laget nettsiden Fetmaparadoxen, har oversatt og sammenfattet Taubes sine artikler til «Fetträdslans historia». Gary Taubes har senere kommet ut med den klargjørende boka «Good Calories, Bad Calories».
Anbefalinga for ett minimum av animalsk protein i kosten kom til av ideologiske årsaker. Svensker som Georg Borgström og Anna-Britt Agnsäter spilte en stor rolle i denne prosessen. Den drivende kraften var en tanke om rettferdighet da det gjaldt matressursene på jorda. Les boka
«Ideologin och pengarna bakom kostråden» om dette.

Også en annen ønsketanke, fra den vegetariske sfæren, kom til å spille en stor rolle. Vegetarianerne mente, og mener fortsatt, at den vegetariske kosten er bedre for vår helse enn den animalske.

Det finnes dog ikke noe vitenskapelig underlag, som jeg veit om, som viser at det ville være slik.

Det er rein ønsketenking, basert på følelsesmessig grunn - at det er mere etisk å spise vegetabilier enn dyr. Venstre-, hippie-, flower power- og miljøbevegelsene på 70- og 80-tallet var vegetarisk dominerte.

Forsking | [Til toppen ]

Det har ikke vært mulig å berettige være seg den fettfattige eller proteinfattige kostanbefalinga vitenskapelig fra et helseperspektiv. De etablerte forskerne har likevel kapslet seg inn i disse kostprinsipper, og har hittil ikke åpnet seg for andre tenkemåter. Slikt kalles «bunkermentalitet».

I løpet av årene er det blitt dannet «ekspertgrupper» som har fått oppgaven å gå etter og forankre kostrådene i vitenskapelige studier. De har da samlet lange rekker av studiereferanser som en kun med god vilje har kunnet koble sammen med kostanbefalingene.

Viktige forskingsvariabler har derved vært kolesterolverdiene i blodet, og inntaket av mettet fett og kolesterol i maten. Disse parametrene har blitt tilmålt en stor betydning for hjerte- og karhelsen. Hvis en gransker forskingen er det dog ikke mulig å se noen relevante samband.

Se mere om dette i Uffe Ravnskovs sammenstilling «Kolesterolmyter». Uffe har også skrevet om dette i boka «Fett och kolesterol är hälsosamt».

Jeg kjenner ikke til noen studie, hverken på kort eller lang sikt, som viser bedre resultat av fettfattig enn av karbohydratfattig kost, det være seg det gjelder helsevariabler eller harde endepunkter som sykdom og død.

Kostråd for diabetikere | [Til toppen ]

Vitenskapen har i noen hundre år visst at det er karbohydrater som hever blodsukkeret, og at det er høyt blodsukker som er problemet for diabetikere. Derfor var kostrådene til diabetikere, før insulinet ble oppdaget, strikt karbohydratfattige. En kunne kjenne på lukta at det bodde en diabetiker i trappeoppgangen, for der luktet det kål. Standardretten for diabetikere var nemlig fløtestuet hvitkål med stekt flesk. På slik måte klarte en type 1-diabetiker seg i flere år, mens en som fortsatte med stivelsesrik kost døde innen få uker.
Når insulinet var blitt lansert, falt advarslene imot stivelse vekk etter hvert, mens en fortsatte med å advare imot sukker like inn på 90-tallet. Man mente at hvis en spiste karbohydrater, var det bare til å øke insulindosen.

På 80-tallet kom noen professorer til å tenke på at vi «veit» at mettet fett er farlig for hjertet. Diabetikere har økt risiko for å bli hjertesyke - selvfølgelig bør også de bli frarådd å spise mettet fett. På slik måte oppsto de fettfattige kostanbefalingene for diabetikere. Ikke en eneste studie var blitt gjort som viste helsefordeler av fettfattig kost for diabetikere, det være seg på kort eller lang sikt. Slik er det med deres «vitenskap og beprøvde erfaring» når det gjelder kostråd til diabetikere. Det finnes hverken det ene eller det andre.
Siden det ikke kunne bli vist at sukkerforholdet ble bedre med fettfattig kost, så tenkte de ikke at kostrådene var gale, men kom i stedet frem til at kosten ikke har noen betydning for diabetikere, det dreier seg kun om medisinering. Legemiddelsforetakene er meget glade for denne utviklinga. De har også hjulpet til med å drive denne utviklinga.

De gjeldende kostrådene til diabetikere innebærer at de skal spise fettfattig, og at de fetter de spiser ska være i form av margarin og matoljer. De ska dessuten spise «fiberrikt». Fibrene finnes særlig i karbohydratrike fødemidler som korn og ris.

Ralf Sundberg har skrevet om diabeteskostrådene i en artikkel: «Dagens kostråd vid diabetes...»

Kostdoktorn har skrevet en bra artikkel om diabetes

Folkesykdommene | [Til toppen ]

Alle de nåværende folkesykdommene: hjertesykdom, diabetes type 2, astma, allergi, eksem, psoriasis, revmatisme med mere, er blitt svært mye vanligere under 1900-tallet. Altså etter at matvareindustrien invaderte folkehusholdene.
Tidligere ble menneskene syke og døde for eksempel av infeksjoner, skader og sult, altså slikt som den moderne sivilisasjonen i stor utstrekning har fått bukt med.

Industriens okkupasjon av etablissementet | [Til toppen ]

Matvareindustrien skjønte ganske snart på 50-tallet og fremover at de kunne tjene penger på de kostrådene som vokset frem. Det var fremfor alt margarinindustrien, matoljeindustrien og karbohydratindustrien som tjente på kostrådene om lite animalsk fett og mye karbohydrater. De industriene har fortsatt å ligge i frontlinjen av propagandaen fra matvareindustrien. Matvareindustrien har organisert seg. I Sverige er det SNF, Swedish Nutrition Foundation, og internasjonalt er det ILSI, International Life Sciences Institute, som har infiltrert hver pore av kostrådsetablissementet. I Sverige er det SNF som organiserer og bekoster praktisk talt all kostforsking, alle konferanser, forskermøter, utdanninger osv.

ILSI infiltrerer og driver lobbyvirksomhet i alle kostetablissement og kostmyndigheter i verda. Fremst i EU og WHO, hvor de får stor gjennomslagskraft. EU kommer nå til å utarbeide nye kostråd til folket. De har da betalt ILSI mange millioner euro for å utarbeide underlaget for kostrådene. Matvareindustrien får altså betalt av EU for å fremstille kostråd som fremmer deres egen økonomi.

LCHF | [Til toppen ]

De fleste i LCHF-bevegelsen har, hver enkelt på sin måte, oppdaget at en karbohydratfattig og fettrik kost gjør oss friskere, og gir oss mulighet til å komme til rette med vår overvekt. Den felles erfaringa er også at en holder seg mett lenge og slipper unna sukkersug.

Jeg har satt sammen et kostprogram som er et forslag til hvordan en kan praktisere denne kosten, med mindre karbohydrater og mere naturlig fett.

Fysiologien til stoffskiftet | [Til toppen ]

Alle karbohydrater, både sukker og stivelse, blir til slutt og sist til glukose (druesukker) når de kommer ut i kroppen. Stivelse blir til glukose minst like fort som sukker.

Høyt blodsukker årsaker hevet insulinutskillelse i betacellene i bukspyttkjertelen. Høyt blodsukker og høyt blodinsulin er de faktorer som er aller mest henger sammen med dårlig prognose for helsen for diabetikere og personer med det metabole syndromet.

Høyt blodsukker og høyt blodinsulin er betennelsesfremkallende og årsaker betennelsespunkter i karveggene, som blir til plakk, som blir til forkalkninger i karene. Når de forkalkningene blir sårete dannes blodpropper (tromboser) som gir hjerteinfarkt, hjerneslag eller karstopp i beina.

Forskjellige typer fett | [Til toppen ]

Hver cellemembran er oppbygget av en kombinasjon av mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Vi har i prinsipp den samme kombinasjonen av fetter i våre celler som andre dyr.

Derfor er animalsk fett idealt for oss å spise. Det gir oss det perfekte byggematerialet. Fett er også utmerket som brensel.

Vegetabilsk fett inneholder for mye av flerumettede fetter i forhold til behovene våre. En for stor mengde flerumettede fettsyrer gjør cellmembranene instabile, og kolesterol blir tatt opp i membranene for å stabilisere. De flerumettede fettene oksiderer lett, noe som gir et økt behov for antioksidanter (f.eks. i vitaminer). Mettet fett derimot oksiderer ikke.

En uvederheftig myte sier at mettet fett legger seg i karene og tetter dem igjen, og årsaker hjerteinfarkt.

Slik fungerer det ikke. Fettet fra tarmen blir tatt hand om av lipoproteiner i blodet. De er vannløselige på overflaten og fungerer som transportører av fettet dit det skal i kroppen. Det er ett meget høyspesialisert system. Mettet fett er ikke betennelsesfremkallende i det hele tatt og årsaker ikke forkalkning i karene.

Essensielle fettsyrer | [Til toppen ]

Det er to sorter av flerumettet fett som vi må tilføre med føden. De er «essensielle». Omega-3 og omega-6. De bør finnes i omtrent like deler i kosten vår. Vi trenger kun noen få gram per dag av dem.

Omega-6 fins i stort overskudd i vår vanlige mat. De vanlige matoljene som maisolje, solsikkeolje, soyaolje osv. inneholder nesten kun omega-6. Korn inneholder mye omega-6.

Margariner inneholder også mye omega-6.

Omega-3 er betydelig vanskeligere å få tilstrekkelig av. Det finnes vegetabilsk omega-3, f. eks. i linfrø og portulakk, men disse fettsyrer er i en form med korte karbonkjeder, og mennesket kan ikke ta opp disse i noen større grad. De må passere igjennom et dyr for der å bli forlengt for at vi skal kunne ta dem opp.

Derfor er reklame for vegetabilsk omega-3 ett lurendreieri, vi har ikke noen nytte av det. Det fyller ingen funksjon i kroppene våre og vil bare risikere å oksidere og kan dermed være til skade.

Vildtlevende fisk inneholder rikelig med langkjedet omega-3. Oppdrettsfisk inneholder ofte mere av omega-6, ettersom den har fått dette i fôret sitt, f. eks. fra korn og soya. Storfekjøtt og kumelk inneholder en god del omega-3, hvis dyrene har fått spise gress. Hvis dyrene blir fôret på korn, blir det derimot mye omega-6 i kjøttet og i melka.

Høner som blir fôret med linfrø eller portulakk legger egg med et høyt innhold av omega-3.

Langkjedet omega-3 er betennelsesdempende og styrker forsvaret mot infeksjoner og kreft og det motvirker blodpropper.

Omega-6 er betennelsesfremkallende og svekker forsvaret mot infeksjoner og kreft. Det fremmer danning av blodpropper. Omega-3 og omega-6 har altså «motsatte» effekter i kroppen og meninga er at de skal balansere hverandre, hvilket de gjør hvis de forekommer i like høy grad. Hvis det er overskudd av omega-6 blir vi syke. Blant annet får vi forkalkninger i karene, blir følsomme for infeksjoner, får en økt risiko for kreft, får blodpropper osv.

Olivenolje og rapsolje inneholder ganske mye enumettet fett. Disse oljer er betydelig bedre enn omega-6-oljene, men har dårligere fettsyrer enn smør.

Kokosfett er et annet, mettet, vegetabilsk fett som er utmerket til å spise. Det er meget betennelsesdempende.

Den eneste grunnen for oss til heller å spise smør er at det blir fremstilt i vårt land. Kokosfett blir fremstilt i de tropiske områdene og må importeres for at vi skal spise det.

Det kokosfett som blir solgt i silverpakke i matvarebutikken er ikke reint. Riktig økologisk kaldpresset kokosfett får en kjøpt i helsekostbutikken eller fra innkjøpssted på nettet.

Margariner | [Til toppen ]

Margariner er en smørimitasjon som lages av vegetabilske fetter. Hvis margarinet er gjort på flytende oljer, f. eks. maisolje eller tistelolje, tilsettes nikkelspon som katalysator i en reaktor under høyt trykk og høy temperatur, og hydrogengass får strømme gjennom massen. Da dannes et fast fett, herdet margarin, med høyt innhold av transfetter. Les på Gunnar Lindgrens nettsted om margarinfremstilling.

Herdet margarin er sykdomsfremkallende og hever risikoen for hjerteinfarkt dramatisk. Herdet margarin inngår i de fleste av de bakverk og den prefabriserte mat som vi får kjøpt i matvarebutikker og i bakerier.

Margariner som står i meieridisken inneholder ikke lenger transfetter. De er i stedet gjort på mettede vegetabilske fetter, f. eks. kokosfett eller palmolje. (Begge er blitt transportert fra de tropiske områdene i tanker som i den andre retninga kan ha inneholdt giftige kjemikalier.) Palmoljen blir fremstilt på jord etter rasert regnskog.

Disse fetter har gått gjennom ei omestring, med giftige kjemikalier som natriummetylat, så at den grynete konsistensen deres er blitt mere lik smør. De er omestrede margariner. Etter processen må det nye fettet bli bleiket, farget og smaksatt med kjemikalier, for til slutt å ligne på smør. Det finnes ingen bevis for at de omestrede margarinene er mindre farlige for helsen enn de herdede margarinene. Det er overhodet ikke blitt testet av fabrikanterne. Men reklamen for margarin, f.eks. Becel, er likevel bedøvende. Den påstår at røren er nyttig for hjertet. Alt med velsignelse fra Livsmedelsverket.

Så før vi veit at margariner er ufarlige bør vi spise smør som er et reint naturprodukt. Studier tyder på at smør er nyttig for helsen. Se i lista over vitenskapelige studier, et stykke ned om melkfetter.

Margarinfettene er ikke biologisk riktige for oss og de får en gal funksjon i kroppen, og er sykdomsfremkallende. De inneholder også overskudd av omega-6.

Det finnes også studier som tyder på at margariner forringer insulinresistensen.

Protein | [Til toppen ]

Protein blir i første rekke brukt som et byggstoff. Det består av aminosyrer, hvorav flere er essensielle, det vil si at våre kropper ikke kan fremstille dem selve, men de må bli tilført gjennom føden. Det er kun animalsk protein som inneholder alle de essensielle aminosyrene i en kombinasjon som er er rett for oss.

Overskudd av protein blir til glukose og brukes som brensel.

Protein må vi spise «normalt» av. Det innebærer omtrent 0,5 til 1,5 gram protein per kg idealvekt.

Se etter i en næringstabell hvor mye protein forskjelige fødemidler inneholder. Kjøtt inneholder omtrent 20% protein (resten mest vann). Det gjør at hvis en spiser alt sitt proteinbehov i form av kjøtt og må ha 60 g protein så blir det omtrent 300 g kjøtt per dag. Minus andre proteinkilder.

Karbohydrater | [Til toppen ]

Karbohydratinntaket må vi holde lavt. Karbohydratene hever blodsukkeret og blodinsulinet, noe som er skadelig for alle.

Diabetikere, personer med det metabole syndromet, overvektige og andre syke må holde karbohydratinntaket meget lavt.

Friske, fysisk aktive personer kan spise mere karbohydrater, ettersom de forbrenner energien og da ikke får så høyt blodsukker. Men hvis de spiser så mye karbohydrater som Livsmedelsverket anbefaler løper de stor risiko for å bli syke før eller senere.

Livsmedelsverket anbefaler 50-60 energiprosent (E%) karbohydrater. Hvis de metabolt friske i stedet spiser 30-40 E% karbohydrater så er det mindre risiko for at de blir overvektige og syke.

Diabetes type 1 | [Til toppen ]

Personer med diabetes type 1 har alt å vinne på å holde blodsukkeret nede ved hjelp av et lavt inntak av karbohydrater. De kan da klare seg med lav insulindose, noe som minsker risikoen for å rammes av attakker av lavt blodsukker (hypoglykemi).

Lavt blodsukker og lavt insulin minsker også rsikoen deres for å rammes av diabeteskomplikasjoner som hjerteinfarkt, hjerneslag, blindhet, benamputasjoner, nyresvikt, demens osv.

Kostetablissementet, professorene og de kliniske ernæringsfysiologene mener at type 1-diabetikerne kan spise som alle andre, innbefattet høyt karbohydratinntak, og at de kan parera det høye blodsukkeret med hevet insulindose. Derimot advarer de mot det animalske fettet, fordi de tror at det ska tette igjen karene (som tidligare blitt nevnt helt uten vitenskapelig underlag). Disse kostråd til type 1-diabetiker gjør at de får en meget dårlig langtidsprognose.

Det metabole syndromet er et sykdomskompleks som helt eller delvis er opptakt til diabetes type 2. Personen har da en forringet evne til å transportere blodsukkeret, ved hjelp av insulin, inn i cellene. Personen har ennå ikke fått et kontinuerlig hevet blodsukker eller høyt fasteblodsukker, men forlenget hevelse av blodsukkeret etter karbohydratrike måltider. Insulinnivået i blodet kan være kraftig hevet. Disse hevelser av blodinsulin og blodsukker som blir værende på et høyt nivå årsaker en forhøyet risiko for karsykdommer.

Personer med metabolt syndrom er også ofte, men ikke alltid, overvektige (ofte med bukfedme). Mange hjerteinfarktpasienter er smale, og normalvekt utelukker ikke hjertesykdom.

Vanlige komponenter i det metabole syndromet er også høyt blodtrykk og avvikande blodfettverdier.

Diabetes type 2 | [Til toppen ]

Diabetikere av type 2 har et kontinuerlig forhøyt blodsukker og forhøyt fasteblodsukker. Denne tilstanden er resultat av mange år av forringet insulinresistans, og høyt blodinsulin.

Disse personer har en kraftig forhøyt risiko for alle slags sykdommer, hjerte-kar-sykdommer, hjerneslag, nyresvikt, blindhet, sirkulasjonssvikt i beina (med fotsår som kan føre til amputasjon), demens, kreft, astma, allergier osv.

Det er siden lenge kjent at det viktigste for en type 2-diabetiker er å holde blodsukkeret lavt.

Pleiepersonal har hittil oftest ikke kjent til at den beste måten å holde blodsukkeret lavt er å kutte ned på inntaket av karbohydrater. Alle karbohydrater (sukker og stivelse) hever blodsukkeret, og stivelse minst like mye som sukker.

Pleiepersonalet tror som regel at den eneste måten å få ned blodsukkeret er å spise blodsukkersenkende tabletter eller å injisere insulin.

En type 2-diabetiker som går over til LCHF-kost kan ofte minske medisineringa og iblant helt kutte den ut, når personen er blitt friskere. Når blodsukkeret og blodtrykket går ned kan en trappe ned medisinen. Simvastatin og andre statiner kan direkte kuttes ut når personen skifter til LCHF, siden risikoen for hjertesykdom synker til nær null med den kosten. Det er ikke blitt vist at en som spiser lavkarbokost har nytte av statiner, og det må finnes en påvist effekt for at en skal måtte ta en medisin. Når en ikke lenger spiser så mye blodproppsdannende omega-6 og margariner, trenger en sannsynligvis ikke lenger Trombyl som blodfortynner.

Det trengs selvsagt mere forsking om dette.

Overvekt | [Til toppen ]

Den vanligste årsaken til overvekt er overinntak av energi i form av karbohydrater. Store mengder karbohydrater gir et for høyt blodsukker, noe som i sin tur gir et for høyt blodinsulin. Dette kan gi opphav til insulinresistens hos cellene, og dette årsaker et enda høyere blodinsulinnivå. Insulinet omvandler blodsukkeret til fett, og lagrer det i fettveven. Det høye insulinet blokkerer også fettforbrenning.

Insulinet må altså ned til et normalt nivå før en overvektig kan forbrenne fett fra fettveven. Insulinresistente har et konstant for høyt insulinnivå og kommer aldri ned til den nivåen hvor det lagrede fettet kan bli forbrent.

Fettinnlagringa fungerer da som en «sperret konto» hvor en kun kan gjøre innsetninger men ingen uttak.

En viktig faktor når en utvikler overvekt er den hunger og det «sug» som oppstår av høyt blodsukker og høyt blodinsulin. Mange overvektige har vitnet om at de er så forskrekkelig sultne og sugne hele tiden.

Mekanismen bak suget har formodentlig indirekte med det høye insulinet i blodet å gjøre. Jeg tror at det er når blodsukkeret snur nedover som suget setter inn. Det trenger ikke å være slik at blodsukkeret har blitt lavt, for type 2-diabetikere er like sugne tross at blodsukkeret deres ikke blir lavt.

Inntak av naturlig fett hever ikke blodsukkeret og insulinet i blodet. Hvis en bytter ut karbohydrater med fett kan den overvektige forbrenne fettdepotene sine. Fettforbrenning går altså lettere med LCHF-kost.

Tilsetninger | [Til toppen ]

Ved siden av de kunstige fettene i margariner og de omega-6-rike matoljene har matvareindustrien fremstilt en mengde tilsetninger som de har tilsatt til maten. Disse kjemikaliene har forskjellige funksjoner som: fargestoffer, smaksstoffer, konserveringsmiddel, konsistensgiver osv. Ingen tilsetning er til nytte for mennesket, men er kun til for å øke gevinsten til fabrikanten. De undersøkelser som sier at disse tilsetninger er ufarlige er blitt arrangert og bekostet av industrien sjøl.

Den mest omskrevne tilsetningen er glutamat. Den benevnes dessuten som MSG (monosodiumglutamat), smaksforsterker, E 620 - E 630, hvor E 621 (natriumglutamat) er den vanligste.

Glutamat har mange biologiske effekter i kroppen, den øker vår appetitt og hunger, den gir oss psykiske forstyrrelser, den går til bukspyttkjertelen og stimulerer til frisetting av insulin, noe som også øker hungeren og gir oss overvekt.

Les mere om tilsetninger i «Den hemmelige kokken» av Mats-Eric Nilsson.

Fysisk trening | [Til toppen ]

Fysisk trening er meget nyttig for kroppen. Det stimulerer sirkulasjonen og styrker bevegelsesapparatet.

Derimot er fysisk trening ikke nødvendig for å gå ned i vekt og bli friskere.

Grønnsaker og frukt | [Til toppen ]

Grønnsaker er bra å spise. De inneholder vitaminer og mineraler og er smakelige og dekorative. De grønnsaker som gror over bakken har ikke så høyt innhold av karbohydrater. Rotfrukter har noe mere.

Frukt er i stort sett en sukkerløsning. Det fins ikke noe nyttig i frukt som ikke fins i grønnsaker. De som er i høy grad følsomme mot karbohydrater går opp i vekt av mye frukt, og et høyt inntak av frukt kan derfor også forhindre vektnedgang.

Fibrer | [Til toppen ]

Fibrer tillfører egentligen ikke noe av verdi. De kan være slitsomme for tarmen å bearbeide og de kan årsake gassdannelse og tarmirritasjon.

En del trenger dog en viss mengde av fibrer for å ikke bli treg i magen. De kan da spise et fiberprodukt uten karbohydrater koblet til seg.

Energibalansen | [Til toppen ]

En del personer forteller, og en del undersøkelser har tydd på, at en kan gå ned mere i vekt av LCHF enn av tilsvarende energimengde av annen kost, for eksempel fettfattig kost.

Ellers er den fremste årsaken til bedre vektnedgang med LCHF at en ikke blir like sulten og sugen som av fettfattig kost, noe som gjør at en klarer seg på en mindre kalorimengde.

Helsegevinster | [Til toppen ]

Jeg har fått mange rapporter om helsegevinster av LCHF-kost. En del rapporter er samlet i Hälsovinster i marginen til bloggen min.

Barn | [Til toppen ]

Alle barn, også overvektige, kan holde en kost rik på naturlig fett, men de bør holde seg unna margariner og omega-6-oljer. De trenger sannsynligvis ikke å spise på en særlig strikt karbohydratfattig måte, for de beveger seg mye og de vokser. Men de bør spise en betydelig mindre mengde karbohydrater enn den som Livsmedelsverket anbefaler.

Hvis overvekten ikke går ned slik som en ønsker av et middels karbohydratfattig kosthold, må barnet minske på karbohydratmengden til vekten snur nedover, eller i det minste ikke fortsetter oppover.

Barn som spiser mye karbohydrater, margariner, matoljer, glutamat og andre tilsetninger, samt dårlig med animalsk fett, kan få forstyrrelser i den psykiske funksjonen sin. De kan få konsentrasjonsforstyrrelser, bli aggressive og overaktive og få en forverret intellektuell utvikling.

Disse barn bør endre kostholdet sitt: minske på karbohydratene og spise smør og annet animalsk fett, inklusive omega-3 og helt utelukke de kunstige fettene og tilsetningene. En veit jo ikke hva de tåler dårligst, så det er like så godt å la være alle. Så lenge innvirkningene på mennesket fra margarinfetter og de moderne vegetabilske matoljene ikke er kjent, bør en avstå fra dem.

Barna bør få spise naturlig og økologisk fremstilt mat.

Vanlige spørsmål i bloggen min

Alle fortalere for LCHF har sine egne vinklinger på budskapet sitt. Hovedtrekkene er derimot felles.

Denne teksten er min vinkling av LCHF-metoden.

Annika Dahlqvist

 

Anmäl
2010-12-10 22:00 #1 av: karianne1

Her finner jeg sikker masse nyttig informasjon for min vektredusering! Jeg er helt ny i LCHF og har prøvd mange forskjellige slankekurer. Ingen har fungert...

Anmäl
2010-12-10 23:20 #2 av: raphanus

#1 - Den grunnleggende feilen med de fleste slankekurer er at en går opp de kiloene en har mistet når en avslutter slankekuren. Og enavslutte disse kurene etter hvert, siden de går ut på at en spiser slikt som en egentlig ikke kan leve av på lang sikt.

Her skiller seg LCHF ut ved at det er en "kur" som en kan holde seg til livet ut. Det er lov til å spise slikt som gjør at en blir skikkelig mett, og i bunn og grunn slik mat som gjør at en ikke blir sulten like ofte som en ellers blir av andre slankekurer.

Anmäl

Bli medlem på iFokus

För att kunna delta i diskussionen måste du bli medlem på iFokus. Det går snabbt, enkelt, och kostar ingenting. Medlemskapet ger dig tillgång till över 300 sajter.